Napoli :: Bomsen og Blondina

Napoli

11-12 august 2025 og 19-22 august 2025

Målet var Amalfikysten - med et hint av Napoli

Blondinen hadde jubileum i midten av august, og hennes store ønske var en vandretur på Gudenes sti (Sentiero degli Dei). Ikke fordi hun verken er gud eller gudinne, men turen så helt episk ut når vi googlet. For å komme til Amalfikysten er Napoli stikkordet for oss nordboere. Fly til Napoli er en smell og litt NOx fra Gardermoen, og drøye tre timer etter boarding kunne vi sette våre klamme hvite bein på italiensk jord. Selv om gudenes sti (som var hovedmålet for turen) ventet spent på sine nye disipler valgte vi å bruke den første dagen i byen hvor alle fremdeles tror mest på Diego Armando Maradona og Jomfru Maria.

Når du lander på Napoli Internasjonale Lufthavn (NAP) er løsningen delt taxi for å komme til sentrum. Det er evig kø for buss, som selvsagt er den billigste løsningen, men i 30 grader ble vår befrielse delt taxi. Disse bilene finner du rett utenfor flyplassen, og de kjører så snart bilen er fylt opp. Prisen er 5 EUR pr. person, noe som er fair enough for en behagelig transport selv med alt for stort tempo og defekte dempere.

Siden vi skulle ta båt neste morgen til Procida valgte vi å bo sentralt i forhold til Molo Beverello. Vårt sted het Civico 7, som vi fant via booking.com. Stedet kostet tusenpeisingen, og var en fin gammel bygård med et fint rom.

Kvelden i Napoli ble brukt til det du skal gjøre i Napoli. Det handler om pizza med syltynn bunn, frisk tomatsaus og mozzarella. Bomsen valgte Pizza Diavola, som han alltid gjør, som er en mer pikant utgave av sorten Blondinen sverger til. Blondinen er ellers svak for tørr hvitvin som tidvis er smakløs, mens Bomsen har en tiltrekning mot skummende drikke basert på korn, gjær, humle og friskt kildevann.

Etter en tidlig kveld i et støyende Napoli var det tid for promenad dagen derpå. Dette har blitt en tradisjon for Bomsen og Blondinen, selv om det er aldri så mye ferie. Dagen startet samtidig som renovasjonsvesenet, og vi vandet ut i bygatene som luktet en blanding av tiss, røkelse, sneiper og smult. Blondinen er svak for kaffe av den ramme sorten, og fikk enkelt tak i verdens minste kaffekopp med beksvart olje fra Sør-Amerika. Bomsen, som ofte er plaget av lett morgenkvalme, valgte å utsette inntaket av fludium til senere på dagen.

Det er ingen hemmelighet at Blondinen er planlegger, strukturator, dokumentoppbevarer, reiseleder og har satt seg meget godt inn i det meste på slike turer. Som en konsekvens av et over snittet utviklet kontrollbehov, ble det arrangert prøvetur til Molo Beverello hvor båtene til Procida har avgang. Fra leiligheten til Molo Beverello er tidsbruken 14 minutt og 34 sekunder uten oppakning, og vi var helt sikre på at vi kom til å rekke båten senere på dagen.

Båttransport fra Napoli til Procida er fantastisk, i alle fall om du har en Blondine som fikser billetter på forhånd. Billettene hadde hun elegant kjøpt på Omio (app) og vi hadde avgang 11:30. Om du kjøper billett til båten samme dag som du lander i Napoli er dette mulig, men det er dog en fabelaktig kø i billettluken. Det er mange fergeselskap som kjører utover, men med tanke på italiensk betjening i skranken var det komfortabelt å ha ordet dette på forhånd.

I terminalbygningen på Beverello finner du Gran Bar Riviera som tilbyr mat og drikke. Der koster det det hvite i øyet, og om du er på budsjettferie så ta gjerne med medbrakt. Medbragt og påsmurt, er egentlig ord som burde fjernes fra den norske ordboken siden ingen lengre driver med dette. Men, akkurat på Beverollo gir disse ordene fremdeles mening om man tar økonomiske hensyn.

Hurtitbåten, Snav, som vi brukte tok ca. 40 minutter, og da ankommer du smellvakre Procida med sin fargerike bebyggelse.

Napoli - Del II etter besøk av Amalfikysten

Etter det første besøket i Napoli dro vi til Amalfikysten, og dette kan du lese mer om på Amalfikysten med Minori og Positano. Etter en vakker båttur fra Positano returnerte vi til Napoli hvor vi hadde tre dager til å oppleve mer i den tidvis kaotiske hovedstaden i sør.

Vi valgte å booke en studio via Airbnb på et sted som heter Palazzo Reale-Monte de Dio 1, som må sies å ha svært sentral beliggenhet ved Piazza del Plebiscito. Her er du nært den kaotiske, og vakre handlegaten Via Toledo. Leiligheten leies ut av Carolina som er svært hjelpsom, og selv om vi ankom lenge før innsjekk fikk vi sette fra oss ryggsekkene i leiligheten mens det ble rengjort. Leiligheten er liten, men har alt du trenger for et opphold i Maradonas by. Her har du minikjøkken, eget bad og leiligheten ligger slik til at du ikke blir sjenert av byens ståk og leven. Carolina hadde satt fram vann, snacks, kaffe, te og det du måtte trenge om blodsukkeret trenger en støyt. På badet finner du det du trenger og alt er på stell. Vi har gitt stedet de beste anbefalinger på Airbnb, og i tillegg er prisen meget kurant.

I gatene rett ved leiligheten finner du butikker hvor du kan handle dagligvarer til en rimelig pris. Bruk gjerne den butikken som scanner prisen på varene, i stedet for de som slår inn manuelt på kasseapparatet siden de skjønner du er turist. Det er stor forskjell på disse butikkene prismessig, så her gjelder det bare om å velge rett. Når det gjelder restauranter sender Carolina deg en anbefaling og denne er det bare å følge. Bomsen og Blondina var i overkant skeptisk når vi ankom en av de aller nærmeste restaurantene på lista, men du verden så overrasket vi ble.

Vår restaurant for kvelden var totalt tom for andre gjester, og det er jo nok til å bli skeptisk i seg selv. Det faktum at stedet hadde stilt alle sine vinflasker ut på bordene gjorde ikke en enkel Boms fra nord mindre skeptisk, siden dette var noe han selv hadde opplevd på nord-norske kneiper tidlig på 90-tallet. Romtempererte vinflasker på duker av servietter er i seg selv et meget fryktinngytende syn, men vi lot det stå til og bestilte noen retter uten å skjønne et fnugg av den italienske menyen. Det skal også nevnes at servitøren, en svært usikker ung jente, valgte å gi Blondinen menyen på italiensk mens Bomsen fikk sin meny i stiv kartong presentert på det germanske språket. Etter at vår utvalgte servitør for kvelden hadde tatt bestilling kom kokken selv ut av et tilstøtende rom med mel i fjeset. Med en godt brukt kokkehatt på snei lurte mel-trollet på om vi ville ha noe som vi ikke skjønte et eneste fnugg av, og Blondinen som lyste om kapp med sola som allerede var gått ned svarte et rungende "si". Bomsen på sin side tenkte mest på de middels tempererte vinene, og overraskelsen var stor når kokkemannen klaska en halvkilo mozzarella, dyppet i olivenolje på bordet. Osten og oljen, brødet og vinen smakte absolutt helt avsindig godt, og det var dette som skulle til for at vi fattet mot til å motta kveldens hovedrett.

På indianerspråket hadde kveldens restaurant hett "Stedet hvor viner hviler på bordet med grønn serviett ", men den heter faktisk Trattoria da Peppino. I ærlighetens navn skal det sies at de lokale napolitanerne valfarter til dette stedet, og take-away tempoet var ekstremt. Hit kommer de italienske godt voksne damene i røde kjoler og sko med høye heler og henter mat konstant. Vi avsluttet kvelden med å betale fint lite penger for veldig mye god mat og drikke, og det føltes fint å legge igjen turens rauseste tipspott til vår unge og uforståelige servitør.

Etter en bedre middag på grønne duker, var vi klar for kveldens definitive høydepunkt. Vårt kjære Bodø/Glimt skulle måle krefter mot Sturm Graz, en kamp som vi konkluderte med å se i leiligheten. Siden vi ikke hadde sofa, skulle vi spise gelato nakne i senga og krangle litt om hvem som eide dyna mens kampen surret over eteren. Dyne her nede, ligner litt på en gulbrun duk som vi nordpå legger på det bordet som er lengst unna konfirmanten på den store dagen. Blondinen viste tydelige tegn på tretthet der hun inntok horisontalen med et rikelig lag aftersun i fjeset, mens Bomsen sprella ivrig og prøvde å ha innestemme under kampen. Etter kort tid gikk Glimt opp i ledelsen, og stemningen var en smule eurforisk. Glimt gikk med solid margin videre til det gjeveste selskapet i verden, og både Boms og lilleboms sprella av lykke og fotballforståelse når kampen var historie. Etter et rast blikk til sin høyre side, kunne Bomsen konstatere at Blondinen allerede var i sin dypeste rem-søvn, og lå på lading til nye eventyr. Bomsen glemte for øvrig å smøre sitt fjes med aftersun, noe han kommer til å være sterkt preget av når pensjonsalderen innhenter han.

Etter seierskvelden, var vi raskt på pletten dagen derpå. Bomsen hadde sett seg ut en borg i nærheten som fortjente sin tilmålte oppmerksomhet på vår tradisjonelle promenad. Blondinen responderte svært positivt på Bomsen forslag, og vi la deretter ut på det som egentlig skulle bli en liten morgentur for å jekke pasta og mozzarella nærmere en endelig utgang.

En svett Boms på morgentur til borgen

Det som skulle bli en rolig dag i kaosets hjemby, ble det motsatte...Bomsen anbefalte altså Blondinen en tidlig tur til hans borg som var godt synlig på bykartet, og hun som var kjent med kart og kompass mente at denne kun var 7 minutter unna. Bomsens borg, som alltid er den nærmeste borgen i enhver by, viste seg raskt å ikke være den samme som Blondinens festning. Etter to timer hvor Bomsen svettet som en finne i sauna, på flukt fra Rovaniemi, fant vi omsider "rett" borg. På turen passerte vi mange steder som solgte vann, men Bomsen ville nødig kjøpe vann på turen siden vi tross alt snart var hjemme. Omsider kjøpte vi 3 liter vann med uforståelig lite kullsyre. Bomsen drakk samtlige liter og Blondinen ble litt sint.

Etter "morgenturen" var det tid for litt by-vandring. Blondinen ønsket seg sandaler som ligner på de som Jesus brukte, mens Bomsen jaktet på ortopediske skjorter som ikke strammet rundt pizzamagen. Blondinen fant sine skinnsko, og Bomsen endte opp med skjorter der stripene gikk feil vei. Disse blir elegant lagt i skapet når Bomsen kommer hjem, i påvente av magre tider som gjør at de igjen passer.

Det er uhorvelig mange gater i det som kalles det sentrale Napoli. Gatene er ikke egnet for de spisseste stiletthæler, så her gjelder det å finne frem fotformsko som takler brostein på en egnet måte. Selve hovedgaten, Via Toledo, har et yrende folkeliv og her kan du kjøpe absolutt alt du trenger. Det er mye fake som selges på fortauene, men det er selvsagt også mulig å besøke de mer raffinerte butikkene. Prisene er som hjemme i Norge så lenge du kjøper merkevarer, mens lokale skinnvesker, sandaler, belter osv. har lave priser i forhold til vår målestokk. Mens vi er vant til å ha bankkortet godt plassert i mobildekselet, lever portemonéen fremdeles sitt glade liv i Napoli. Her er det fremdeles svært vanlig å betale med kontanter, så en pengebok i sennepsfarget kalveskinn er ikke å forakte.

Etter nok gelato, bakst, ravnsvart kaffe, øl, vin og innbakte pølser i butterdeig er du klar for å bevege deg videre. Kort oppsummert har du to valg. Du kan nå gå oppover fra Via Toledo til den spanske delen eller nedover mot det historiske Napoli, Centro Storico. Den spanske delen har trange gater, bilder av Maradona hvor enn du snur deg og det er svært folksomt. Her trenger du ikke lete lenge etter steder hvor pizzaen hagler rundt ørene, og det er myriader av mopeder, selgere, klesvask som henger til tørk og høylytte italienere. Du må innom dette området for å forstå, men om du bruker et dårlig justert høreapparat trenger du kanskje ikke være der hele dagen. Det er et lydnivå som setter sine spor.

Det historiske Napoli - Centro Storico

Om du trodde lydnivået og folkemengdene var drøye i det spanske området, skjønner du raskt at ting kan bli enda villere. Vi tok turen til den historiske bydelen, og her var det liv for å si det mildt. Selv om det fremdeles var formiddag for vår del var det insane med folk i gatene, og det som på pent norsk kalles et «yrende folkeliv». De fleste bodene selger mye av de samme varene, og med litt forretningsteft syns vi det er rart at alle selger glassfigurer av chilli og porselensfigurer av de syv dverger. Bomsen har egentlig alltid følt seg litt dvergete, men selv han falt ikke for fristelsen til å kjøpe et helt sett med de 7 dvergene Sinnataggen, Søvnig, Prosit, Lystig, Minsten, Brille eller Blygen. Glassfigurene som alle boder har skal forestille chilli, som forresten heter cornicello, og er en amulett som skal beskytte deg mot mye rart og det onde. Vi følte heller ikke for behov for den slags, siden vi ikke hadde spesielt ondt eller vondt noe sted.

Ellers kan du kjøpe deg doruller med bilder av den nåværende amerikanske presidenten, så om du føler på en trang for å tørke blåser`n med bilde av den oransje mannen er dette en gylden mulighet. Om behovet for sokker er prekært finner du slikt med bilder av Diego Armando, og du trenger ikke snu deg mer enn syv grader for å finne en drakt fra favorittlaget SSC Napoli.

Et stykke ned i hovedgaten i det historiske Napoli finner du et avsindig merkelig sted. Bomsen kjente på en umiddelbar dragning mot stedet siden prisene på lesk var uforsvarlig lave, og det kunne komme godt med i en pengebok som lignet mest på et nytømt geitejur. Når det i tillegg var smekk fullt av folk i hans egen alder var skjebnen allerede bestemt. Blondinen fant raskt et bord på uteserveringen, og Bomsen stilte seg i kø for å komme til tappekranen. Det var allsang i den lille baren, og servitøren, en tynn eldre mann, sang så lidenskapelig med på musikken at Bomsen lurte på om han hadde en slags nyutviklet sinnslidelse. Den eventuelle lidelsen ble raskt avkreftet når Bomsen registrerte at samtlige gjester gaula med for full hals, mens ølkorkene ble jekket i samme tempo som en Kalasjnikov på full hendel. Servitøren filmet seg selv og gjestene på snap konstant, og her steg stemningen i taket når gjestene velvillig sendte servitøren sine telefoner for at han skulle filme. Prisene på øl, vin og limoncello spritz var svært fordelaktig, og her måtte du ut med 3 Eur for en duggfrisk 0,65l Peroni, og litt mindre for vin. Med tanke på den noe intense tilstedeværelsen bak disken er ikke dette et sted hvor du tilbringer hele dagen, men et par låter med den lokale Eros Ramazzotti på full vreng klarer du lett. I tillegg er det så billig at du tross alt tjener penger på være her

Blondinens Tips og Triks: