Roma
5-10 april 2019
Skal du bruke en langhelg i det som må sies å være det sentrale europa er Roma et utmerket alternativ. Roma er bedårende vakkert, selv om mye av det du tror er historiske bygninger faktisk er nokså fake. Drit i det, og nyt byen akkurat slik den er!

En stor fordel for reisende tullinger fra høye nord er at det er bra med avganger til den italienske hovedstaden. Her kan både Bomser og Blondiner slå ut i full blomst, og det er bortimot umulig å mistrives i denne strålende vakre byen. En viktig ting å ta høyde for når Roma er på kartet, er å sette av tilstrekkelig tid til å besøke noen av de hundre torgene. Torg her nede er ikke torg som forbindes med kjøp og salg, men lokale steder hvor du kan sette deg ned for å nyte en stram kaffe eller et glass med skjenk om sånt er på agendaen.
Hit kan du reise med flere flyselskap fra Gardermoen, og er du ute i riktig tid bør du ende med flypriser som virkelig er til å leve med. Roma består av Piazza, rutete duker, høylytte mennesker, pizza og gelato som er en sykt deilig iskrem.
For vår del passet det best å reise med Norwegian til Roma, mens SAS var det beste alternativet på returen. Det er mange avganger mellom Norge og Italia, så her er det bare å velge de avgangene som er best for både pengebok og kalender.
Når du ankommer flyplassen, Fiumicino, kan du ta ekspresstoget til Roma sentrum eller du kan velge taxi. Vi tok toget når vi reiste inn til byen, men valgte en taxi når vi hadde hjemreise av bekvemmelige årsaker. Hvorvidt det faktisk er bekvemmelig å sitte på en taxi som kjører i tilbake-til-fremtiden-tempo uten verken støtdempere eller spesielt gode bremser er en annen sak, men vi velger å tro at «vår» taxi kanskje var litt mer sliten enn snittet i den travle byen. Egentlig er det jo litt moro å kjøre skamfort på de brosteinsbelagte gatene også, om sant skal sies.
Om det er din første tur til den evige stad, har du helt sikkert allerede tenkt på hvilke steder du ønske å besøke. Noen obligatoriske steder er Colosseum og Palatinerhøyden, Vatikanstaten med Peterskirken og det sixtinske kapell, Spansketrappen, Trevifontenen og Pantheon for å nevne noe. Det er uhorvelig mye annet lekkert å se også, så et tips kan være å legge inn litt slakke og ikke planlegge for mange severdigheter på samme dag. Et annet velment råd er å starte dagen i det som eldre mennesker kaller «rett tid.» Det er en helt annen opplevelse å se disse storslåtte historiske stedene uten at køen er til å få både høysnue og magesår av. Vår erfaring er at dette er spesielt viktig når du skal besøke Colosseum og Vatikanstaten.
Palatinerhøyden
6. april var vår første hele dag i Roma, og vi valgte å besøke Palatinerhøyden denne dagen. Denne høyden, som er en av byens 7 høyder, sies å være den eldste delen av byen og det skjønner du når du går rundt på stedet. Her har det visstnok bodd folk minst 1000 år før selveste Kristus, og mange av keiserne har bygd sine palasser på denne høyden. Bomsen mistenker at noen av disse keiserne har hatt i overkant med markeringsbehov med tanke på bygningene, men samtidig hadde han nok dratt på selv også om han var keiser i et av sine forrige liv. Bomsen er imidlertid nokså sikker på at han ikke har vært keiser tidligere, så dette er ikke fryktelig relevant i denne sammenhengen. Om det er noe som heter tidligere liv, er det større mulighet for at Blondinen har vaset rundt i dette området med sine små skinnsandaler og lyse fletter.
Vi valgte å kjøpe billetter kun til Palatinerhøyden denne dagen, og ikke til Colosseum og Forum Romanum. Colosseum valgte vi å besøke en dag senere, og da var vi enda tidligere på pletten for å unngå de lengste køene.
Palatinerhøyden var definitivt et av høydepunktene på storbyferien. Vi kjøpte billetter uten guide med flagg og øreplugger, av den enkle grunn at vi syns disse turene ofte tar for lang tid. Stedet har rikelig med informasjon underveis, så vi konkluderte med at vi var best å gå på egen hånd. Prisen for vår billett var ca 20 Eur pr. stk. og det selges ikke ubegrensa antall billetter. I ettertid har vi hørt noen som mener du må kjøpe samle-billetter til alle tre stedene, men dette må du sjekke når du legger dine planer.
Trevifontenen og Spansketrappen
Etter at morgenturen gikk til Palatinerhøyden skulle ettermiddagen brukes til Trevifontenen og Spansketrappen. For vår del syns vi ikke avstandene i Roma er avskrekkende, så vi gikk mellom alle stedene vi besøkte. Du kan med fordel legge penskoene igjen på hotellet, for her nede er det brostein som gjelder.
Fontana di Trevi - Det er mange fontener og Piazza i Roma, men denne fontenen er definitivt den mest kjente. Her ser du en fontene fra barokken som er 26 meter bred og 20 meter i høyde. Når Bomsen leste om fontenen i sin reisebok, trodde han lenge det sto fra brokkens tid, men dette er altså noe helt annet enn barokken. Her står det rikelig med turister som kaster mynter i vannet, gjerne med ryggen til. Siden vi tidligere på dagen hadde vært å sett på restene av markeringsbehov, kom vi til Trevi når det var ekstremt folksomt. Det var spesielt mange fra østen som var opptatt av å få sine selfie-stenger i riktig posisjon, og en større gjeng med amerikanere som sikkert har et snev av italiensk arvemateriale langt tilbake i genene. Problemet med slikt arvemateriale er at de bruker sykt langt tid på å diskutere om great grandfather Luigi ble døpt i denne fontenen, men her kunne en mer opplyst Boms fortelle de noen sannhetens ord. Myntene som havner i det klare vannet, går til hjemløse og fattige i Roma. Ryktene skal ha det til at beløpet som plukkes opp daglig tilsvarer en rimelig bra bruktbil i Norge, så konseptet i seg selv gir absolutt mening.
Spansketrappen, Scalinata di Spagna - Trappen ser ikke spesielt spansk ut, men det gjør egentlig ikke trapper i Spania heller. Det er egentlig vanskelig å se om en trapp er norsk, finsk eller spansk, og det er ofte en annen årsak om en trapp får sitt navn etter et annet land. Den Spanske trappen i Roma finner du i enden av Via Condotti, og den ble i sin tid finansiert av en fransk diplomat faktisk. Sånn sett kunne den raskt fått navnet Fransketrappen, men siden den spanke ambassaden var tidlig ute med å etablere seg i området fikk trappen sitt navn som følge av dette. Trappen er fin den, men det er ikke slik at du gisper etter luft når du ser den. Men, området er vakkert og vi hadde fått anbefalt å ta med oss god drikke som kunne inntas i et av de mange trappetrinnene. Det var mange unge og lokale mennesker som hadde akkurat samme tanke som oss, så det føltes litt som vi var på et slags vorspiel der vi satt og skuet utover byen. Det står riktig nok godt skiltet at det ikke er lov å sitte eller drikke i trappen, og dette merker du ganske godt når det kommer politi. Om du er litt street-smart og har de samme skumle hensikter som Bomsen og Blondinen setter du deg midt i trappa, slik at du ser vaktene lenge før de kan fange deg. Du har nå god til å gjemme unna din favorittdrikk og komme deg på beina før lovens lange arm er i nærheten. Umiddelbart etter at kontrollen er over er alle de samme menneskene tilbake på sin plass, og kattens lek med mus har gitt svært magert resultat. Trappen har 136 trinn, så her er det bare å velge ditt steg for noen fine timer.
Colosseum
Her snakker vi amfiteateret over alle amfiteater. Det var tid for å besøke stedet som i vår verden kanskje er mest kjent for sine gladiatorkamper. Colosseum er bare litt yngre enn selveste Jesus, og åpnet i det herrens år 81.
De aller fleste turister som besøker Roma har nok som mål å oppleve Colosseum, og på den måten kan man si at helvete bryter løs. I høysesongen, som er lang i Roma, er det horder med mennesker som skal inn i akkurat samme bygg, og da gjelder å være litt smart med valg av tidspunkt. Kommer du slentrende i 12-draget får du først og fremst oppleve å stå i kø, og det er liksom ikke den råeste opplevelsen i 35 grader.
Det er lett å falle for fristelsen å kjøpe "skip-the-line"-billetter hos en av de mange selgerne utenfor Colosseum. Dette har vi blitt advart mot så mange ganger, at vi valgte å stille oss i den ordinære køen for å unngå svindel. Det kan godt hende at det finnes selgere med gode hensikter også, men det er jævlig irriterende å betale nokså mye penger for billetter som ikke fungerer.
Vi var på pletten rundt klokken 8, og en halvtime senere slapp de første gjestene innenfor murene. Selv om vi mente å være tidlig ute, ble det 2 timer i kø for vår del også.
Nå er det ikke meningen å drepe alt av lyst til å besøke dette meget historiske stedet. Det er også mulig vi hadde hypet det for mye, og kanskje hatt for store forventninger. Det er selvsagt et vakkert sted med historisk sus og bøtter og spann, men der stoppet det nok for vår del. Bomsen syntes faktisk stedet virket vesentlig mindre når han kom inn, enn hva han så for seg. Det er kanskje en teit måte å si det på, men for vår del var Colosseum mer storslått fra utsiden enn innsiden. Men, for all del, ta turen og gjør deg selvsagt opp din egen mening. Leser du deg litt opp på forhånd, eller har kunnskapen fra før er kanskje utbyttet av den historiske susen større enn hva en laber Boms er i stand til å reflektere over. Bomsen, som er ekspert på å dra raske konklusjoner gir Colosseum terningkast tre, mens Palatinerhøyden som ligger i umiddelbar nærhet får en sterk femmer denne gangen.
Peterskirken og Det sixtinske kapell - Vatikanstaten
Det var tid for pave, kirke, kunst, Jesus, klokketårn og forhåpentligvis en drink på et nærliggende Piazza for å komme i vater etter all gudsfrykten. Vi startet tidlig fra vår ringe bolig rett ved Pantheon, og kursen var satt mot 22 tusen kvadratmeter skamhellig gulvareal. Blondinen gjorde seg raskt noen bekymringer underveis på turen, når Bomsen skulle til å gjøre narr av noen nonner som hadde reist fra Sri Lanka for å besøke sitt mest hellige sted. Hun skulle imidlertid få helt andre bekymringer når Bomsen senere skulle vise seg å gå i komplett «lås» i Peterskirken, men dette var hun selvsagt helt uvitende om på dette tidspunktet.

Når vi kom til det som heter Petersplassen ble vi møtt av et syn selv Guder frykter. Det var en avsindig lang kø, og det var jaggu ikke godt å si om køen var til Peterskirken eller Det sixtinske kapell. Her var gode råd dyre, og en verdensvant Boms skulle faktisk komme i skade for å gjøre en ekstremt dårlig vurdering. Når køer er mange hundre meter har Bomsen tidligere opplevd stor suksess med å gå selvsikkert oppover langs køen, for så å sette seg ned for å knyte en løs skolisse eller andre banale ting. Etter at skoen er knytt, har det tidligere fungert utmerket med å spille litt forvirret, for deretter å blende inn i den eksisterende køen på åstedet. Dette er en taktikk som til nå har fungert 100%, men antagelig var det gudsfrykten, og tanken på at paven eller kanskje en kardinal gjennomskuet det sleipe trikset. Blondinen var heller ikke imponert over Bomsens forsøk på spare noen timer i kø, og summen av alt var at Bomsen tydelig viste sin nervøse side når det skulle blendes inn i den aktuelle køen. Vi ble umiddelbart avslørt av de øvrige turistene vi stilte oss foran, og det var tid for kanossagang tilbake til utgangspunktet. Nå var resultatet at vi var bombet tilbake til steinalderen, og Bomsen som egentlig ville gjøre et nytt forsøk gikk med på å kjøpe seg ut av den evige kø neste dag.
Dagen hvor vi ble tatt med buksene nede var endelig, og vi valgte å kjøpe oss skip-the-line-billetter til neste dag. Da bedyret Bomsen at han hverken skulle gjøre narr av andre troende, banne eller snike i kø. Billettene ble kjøpt på siden nedenfor kapellet, og vi var klar for å besøke pavens bolig neste dag.
Med gyldige billetter for å unngå de lengste køene, møtte vi duggfriskt opp neste morgen. Vi var en gruppe på 15-20 mennesker som møttes for å høre om de storslåtte byggene og historiene. Du trenger ikke være et snev religiøs for la deg imponere over Peterskirken og Det sixtinske kapell. Her vil du komme til å oppleve noe av det mest imponerende innen arkitektur, kunst, historie og galskap. Her ser du resultatet av de evige kollekter som har bidratt til enorm rikdom i verdens minste stat, men det er ikke nå Bomsen skal hisse seg opp over verken forskjellsbehandling eller frykt for guder.

Vår tur startet kapellet og her skravla guiden villig i vei. Vi var med på dagens første omvisning, så her var det god plass for å beundre kunsten. Taket i Det sixtinske kapell er viden kjent, og det sies at Michelangelo brukte fire år på maleriene. For oss som kanskje ikke har studert Første Mosebok fra perm til perm er nok Adams skapelse det som gjør mest inntrykk. Her kan du se den berømte fingeren som møter en annen finger, og selv om du kanskje ikke vet alt for mye om det historiske har du selvsagt sett maleriet utallige ganger tidligere. Fingrene tilhører forresten selveste Gud og Adam, om du ikke var klar over dette. Det er nokså spesielt å se de ufattelige maleriene fra Michelangelo, som faktisk ikke anså seg seg som maler men som skulptør. Dersom det faktisk var slik at malerkunsten var hans interesse nummer to, må han ha vært litt av en skulptør.
Vær oppmerksom på at det er mye stille-lek i denne delen av bygget, og bruk av både mobil og blitz er strengt forbudt siden tusenvis av skarpe lys kan skade kunsten på sikt.
Etter Det sixtinske kapell var det tid for å besøke Peterskirken som ligger i samme område. Denne delen tok vi uten guide, og det føltes helt greit å slippe umenneskelig lang kø for å komme inn. Hit gikk vi rett fra kapellet uten å være innom Petersplassen.
Kirken er stor, og selv om det faktisk finnes en større kirke i Afrika, er det noe eget med Peterskirken. Blondinen hadde en klar plan om å besøke kuppelen som hvelver seg over kirken, mens Bomsen var avmålt skeptisk til denne tanken. Bomsen har aldri vært spesielt glad i høyder, og kupler flest befinner seg nettopp i høyden.
For å komme opp i denne kuppelen, som riktig nok gir en avsindig utsikt til de liturgiske begivenhetene nede på kirkegulvet, er løsningen å gå i noen trange og bratte trapper. For en enkel Boms er trapper null stress, men når trappen er så trang at du føler på klaustrofobiske tendenser blir det desto mer komplisert. Det hjelper heller ikke at du 7 cm foran nesetippen ser rett inn i Levis-rompa på en svært korpulent mann fra det store landet på andre siden av dammen. Slike menn svetter en hel del, og om du bommer på et trappetrinn kan du komme i skade for å støte borti den fuktige bakenden med fjeset. Bomsen på sin side fikk hetta av trappemarsjen oppover mot den åpne hvelvingen, men det er selvsagt ikke noe alternativ å snu heller. Her kan to mennesker kan umulig passere hverandre, så det gjelder det å bite sammen alt som bites kan og holde blikket mot toppen.
Når Boms og Blondine så ankommer murkanten som fører de rundt på den øverste innsiden av kuppelen, skulle alt være greit. Glemt var den amerikanske Levis-rompa og klaustrofobiske og svette element. Men, det skulle for Bomsens del komme en ny frykt til syne. Frykten for mosaikk og murkanter!
Når du står der, som det Bomsen betegner som en gjøk, bør du gjøre deg noen betraktninger om du ikke faktisk er nettopp en gjøk. Gjøker flest ville garantert valgt å fly ut av både kuppel, kirke og alle mulige hvelvinger, mens vi mennesker derimot har færre valg. Her er målet opprinnelig å skue utover Peterskirken, men om du som Boms har et snev av konsekvens-tankegang er slike valg litt mer sammensatt. Følelsen av å bevege seg rundt, på det som for Bomsen virket som en syltynn murkant langt oppe i høyden var helt uhåndterlig. Hva visste vel de gamle romerne om armeringsjern og belastning over tid? Greit nok at de laget akvedukter som vannet all verdens grønnsaker og jorder i sin tid, men hadde de faktisk tatt høyde for slike folkemengder oppe under taket i sin egen kirke? Bomsen tvilte sterkt på den romerske konstruksjonskunsten, og det faktum av at veggene var belagt med mosaikk her oppe i høyden gjorde det ikke bedre. Mosaikk er for Bomsen en flistype man enten legger i gulvet i en dusj, eller mellom kjøkkenbenk og skap. Det er ingen friske folk som velger å kle en hel hvelving i et kirketak med denne type materiale. Dessuten er ikke mosaikk et bra materiale å holde seg fast til dersom den skjøre murkanten under oss skulle vise seg å svikte. Se for deg at du skulle henge i fingrene etter noen skjøre mosaikkfliser i timesvis før redningen kommer! Det gjør det forresten ikke bedre at disse flisene er mange tusen år gamle, når du henger der og roper på syndenes forlatelse.
Om du er Blondine og klarer å ta inn over deg alt det vakre, ikke har frykt for sviktende armering eller mosaikk, er stedet helt perfekt. Du har storslått utsikt over kirkerommet, hører gudstjenesten og ser de enorme folkemengdene som er inne i Peterskirken. Fra presten, som sikker er mye mer enn en normal prest, hører du latinsk preken som du selvsagt ikke skjønner et fnugg av. På den andre siden snakker mannen med hatten med en slik autoritet at du nesten kan bli troende av mindre.
Som sagt består taket i Peterskirken av mosaikk og malerier. Det sies at Michelangelo malte taket fra en huske som svinge fra side til side. Selv om Bomsen har over snittet skrekk for høyder, velger han å nekte for at dette med husken faktisk er sant. Det skal sies at Michelangelo ikke ble ferdig med dette kunstverket, kanskje ikke å så rart med valg av arbeidsmetode, og verkene ble i sin tid fullført av andre kunstnere som utvilsomt også var bekvem med høyder. Uansett hva du tror på, er dette et sted du faktisk må prioritere om du er i Roma. Det er rett og slett magisk, storslått og høytidelig uansett.
Tips og triks fra Blondinen:
- Ha gode sko, bare brostein i hele byen
- Vi bodde rett ved Pantheon, da kan du gå til de fleste severdigheter
- Roma har mange rom til leie og vi valgte en gammel og sentral bygård via www.booking.com
- Vær tidlig ute med å besøke de severdigheter du ønsker, det er mye turister hele året i Roma
- Vær kritisk til "skip the line" selgere. Vi ble advart på forhånd og mange av disse er ikke en del av det originale billettsalget og billetter er derav ikke gyldige. Vi valgte å stå i den kjedelige køen på de stedene vi besøkte bortsett fra Petersplassen hvor vi kjøpte eksklusive billetter inne på et billettkontor
- Besøk alle Piazzaer du kommer over. Yrende folkeliv og veldig god kaffe og mat
- Spis Gelato, Pizza og tomatsuppe