post@bomsenogblondina.com

Albania

25 juni - 9 juli 2026

Albania finner du i den sørlige delen av Balkan. Her finner du litt under 3 millioner mennesker, halvparten har litt stor mage og mørkt skjegg. Fjellandet i øst byr på det meste, enten du vil se fargerike hus i hovedstaden Tirana, eller fantastiske strender i sør. 

Vår reise til landet som omtales som "den nye vinen" gikk med fly til Tirana, og leiebil videre til Sarandë. Denne gangen reiste vi med de små gnomene i baksetet, og du verden for en reise det ble. La oss starte med hvordan du faktisk reiser til Albania.

Hvordan reise hit

For vår del valgte vi fly fra Bodø, via München til Tirana. Om du bor i nord, er dette en ypperlig reisevei siden du flyr direkte fra Bodø til München, og etter noen timer på en av de flotteste flyplassene i Europa suser du videre. Ellers går det fly direkte fra Gardermoen, om du bor i sentrale strøk. Skal du ha noen dager i Tirana er taxi fra flyplassen og inn til hovedstaden et naturlig valg. Vær klar over at taxiene i Albania ofte er små biler, så med vår gjeng på fem personer måtte vi dele oss i to biler. Plassen til bagasje er relativt begrenset, men de kompenserer med å kjøre med lysets hastighet inn mot sentrum. Bomsens sjåfør beklaget at bilen ikke gikk raskere enn 160 km/t, noe som for en nordboer opplevdes som mer enn tilstrekkelig hastighet. Du kan forvente å betale rundt 200 kroner for turen, og det er viktig å avtale prisen på forhånd. Vårt sted på AirBnb hadde riktignok avtalt en taxi-pris på 130 kroner, men i Albania kan du fint regne med å betale litt mer enn det som er avtalt.

Det kryr av taxier utenfor terminalbygningen, så du trenger ikke stoppe første og det du antar er beste bil. Om sjåførene ser at du spør deg litt rundt kommer de ofte med bedre pris, så her er det mulig å spare noen grunker om du gjør jobben selv. 

Tirana

Har du ikke vært her før, ser du kanskje for deg en tidligere kommunistisk by, hvor det meste er grått og hvor blokkhusene setter sitt preg på byen. Egentlig har du helt rett, men presidenten i landet var ikke snauere enn at han kjøpte innbyggerne malings-spann i de utroligste farger for å fiffe opp den grå byen. Dette har uten tvil satt sine spor, så i Tirana snubler du plutselig over grønne, rosa og gule bygninger du normalt sett hadde sett i grå eller en yndig hvit tone. Det var riktig nok ikke alle som tok i på pallene med murmaling, så her finner du en salig mikstur av det kommunistiske grå og fargepalett på steroider. 

Byen har, etter vårt syn, ikke de tradisjonelle severdighetene. Du skal ikke innom slott, kloster, kirker eller høye borger. Dette gjør byen litt befriende, og du kan fritt vandre rundt uten at du går glipp av noe, om du skjønner. Det er masse fint å se, men du har god tid til å finne dine egne skatter. 

Fotball

Om du snubler innom Tirana under Fotball-VM finner du tribuner og storskjerm rett ved Skanderbeg. Her valgte vi å se Norges kamp mot Frankrike, et forsmedelig tap som egentlig ikke spilte noen rolle i den store sammenhengen. Prisen for øl og vin, brus og snacks var nok litt høyere her enn i det tradisjonelle Tirana, men hvilken rolle spiller det egentlig. Det er for øvrig morsomt å legge merke til utseende til de forskjellige folkeslagene som ser slike kamper. Albanerne sitter rolig med struttende mager og sitt mørke skjegg, nordmennene gikk i landslagsdrakter og hjelm i plast, mens de franske satt der med lange neser, kort hår og små briller. 

Vår første dag startet med promenad i Tirana 07:00, rett før varmen kommer og slår deg som et balltre i bakhodet. Går du en morgentur får du se alle salgsbodene som popper opp, og de aller fleste har valgt å satse på et stort utvalg av relativt store dametruser. For en naiv Boms kan det virke som dette praktiske kvinneplagget nettopp er oppdaget i Albania, for du verden for noen mengder som pumpes ut under markisene i sommersola. Felles for de fleste varianter er at de er svært så dekkende i formen, og fargemessig ser storselgeren ut til å ha kuløren «beige, med litt ekstra bruntone, for anledningen». Enten er hovedstaden underernært på denne typen klesplagg, eller så er forbruket helt avsindig. Mistenker at vi aldri finner fasit på denne merkverdige observasjonen. Om du er ferdig å kjøpe mamelukk, kan du ved en av byens broer kjøpe deg en brukt bok eller kanskje en pakke papir-servietter. Det er mange ulike forretningskonsept i denne byen, så her er det bare å velge din favoritt. 

På vår vandring kom vi ellers over et stort veggmaleri av Moder Teresa, og en ergometersykkel for svært små mennesker som ønsker å mosjonere på samme sted. Kanskje var det nettopp selveste Moderen, med sine 152 centimeter på sokkelesten, som brukte akkurat denne sykkelen for å spisse formen? Etter mamelukk, lands-moderen og shopping er byparken et fint sted. Her kan du vandre på en steinlagt sti til krampa tar deg. De lokale pensjonistene finner du i hopetall på kaféene i området, og de fleste nyter sin tobakksrøyk sammen med den mest ravnsvarte kaffesorten i verden. Kombinasjonen av Arabica 3000 og pompøs nikotin kan faktisk være ett av svarene på det voldsomme forbruket av trusetøyet, når Bomsen tenker seg litt om. Kort oppsummert er Tirana en fin by. Du ser store kontraster mellom det gamle fra kommunistenes tid, og det nye som bygges. Det er kanskje ikke det største utvalget av tradisjonelle severdigheter, men du har sikkert sett nok fra før. For vår del ble det nok det beige undertøyet, ergometersykkelen og mannen som matet duene i parken som gjorde susen. For din del blir det garantert andre opplevelser, og skal du late som er intellektuell kan du jo sitte på en benk og lese Prosessen av Franz Kafka? Boken selges på en av broene nært deg, men om Bomsen ser deg får du pryl.

Overnattingen i Tirana delte vi på to steder. Den aller beste leiligheten hadde vi på Skanderbeg Deluxe B. Leiligheten ligger svært sentralt plassert, prisen er lav og alt er nylig renovert. Får du muligheten til å booke her, gjør det! 

Prisnivået i Tirana

For nordmenn som reiser er ofte prisnivå en klassikker. Generelt sett er prisene i Albania lave, men det det er dog store variasjoner. I Tirana finner du øl på pub til 20 kroner for en duggfrisk halvliter, og du finner den samme ølen til 60 kroner rett ved siden av. Vin koster litt mindre enn øl, merkelig nok, og de albanske vinene er etter Blondinens gane meget bra. 

Handler du på dagligvaren er det rimelig. Nå skal det ikke lates som det eneste vi kjøper er øl og vin, men siden vi først er inne på tema koster en halvliter 13 kroner og en flaske med god vin rundt 80 kroner. Frukt og grønt er nesten gratis, pålegg er rasende rimelig, godteri er billig og du fyller 3 store handleposer med alt ovenfor til 300 kroner. 

Turen fra Tirana til Sarandë

Vårt beste tips er å puste med magen. Har du valgt leiebil fra flyplassen har du en overkommelig reisevei, og har du som oss, valgt leiebil fra Tirana sentrum ønsker vi deg lykke til. For en enkel Boms virket trafikken i Tirana litt overveldende, men i sannhetens lys skal det sies at alt gikk krute godt. Kjører du bil i Tirana er det viktig å stå på dine rettigheter. Om du mener du har grønt lys, så kjør! Er du usikker, så kjør da også! Er du sikker på at du ikke har rett kjører du også, men da tuter du i tillegg. Er du helt overbevist om at du ikke kan kjøre, kjør! Tut, blink og hytt med alt du har! Om du aldri har opplevd ryggsvette (noe som er et bra tegn), skal du kjøre bil i Tirana. Bomsen, som riktig nok er av lett svett type, opplevde fossefall fra nakken til skrotum på tur ut fra hovedstaden. Svetten ble akkompagnert med høy lyd og kraftig kjeftbruk, spesielt når det var rundkjøringer involvert. Selv etter to uker i dette vakre landet, har ikke Bomsen et snev av forståelse for hvordan disse faktisk er regulert. Men, i Albansk stil ble løsningen å peise på med stor selvtillit, litt tuting og mye kjeftament. 

Når du først kommer deg ut av rundkjøringer, lyskryss og politiets over-dirigerende adferd kan du rette blikket fremover. Og, det bør du. Du skal raskt opp i 100 km/t for å følge flyten på landeveien, men du verden for en landevei. Du kommer kjapt inn i den albanske trafikk-kulturen hvor alt er lov, og om du ser bort i fra overkjørte labradorer, skilpadder og tomgods i veikanten er alt vakkert. Fjellene, elvene, dalene og de små landsbyene er et syn gudene verdig. Det er faktisk utrolig vakkert, og så lenge du velger å overse fartsgrensene har du en magisk reise. Bomsen prøvde faktisk å kjøre i 30 km/t når skiltene anbefalte dette, 60 km/t når det var grensen og 110km/t når det var rett hastighet. I Albania er fartsgrenser veiledende, og skal du følge strømmen er det full fart som gjelder. Blondinen mente at hennes Boms var riktig så akklimatisert når han sendte den sølvgråe Audien inn i en rundkjøring i 87 km/t, noe Bomsen elegant kunne bekrefte mens han tok seg en pris snustobakk og rettet på solbrillene i høy hastighet. 

Sarandë

Vår destinasjon for sol, sommer og strand var Sarandë . Her er du helt sør på den Albanske riviera, som det så kjekt heter, og du er virkelig kommet til et flott sted. Du er 14 kilometer øst for den greske øya Korfu, og det sies at byen har 30 000 innbyggere. Her selges det ikke mamelukk i hopetall, og her er det bikini, speedo og solkrem som gjelder. 

Byen strekker seg nokså bratt oppover åssiden fra strendene. Vi valgte å leie privat leilighet, men utvalget av AirBnb og hotell er bra. Siden vi skulle være 8 netter i feriebyen, med gnomene på heng, turte vi ikke gamble på de billigste leilighetene på markedet. Vi valgte å leie leilighet hos en nordmann som vi hadde fått anbefalt, og du milde moses for en "kåk" vi hadde gleden av å bo i. Her snakker vi 105 kvadrat med ekstrem takhøyde, utsøkte fliser, tidenes veranda og topp renhold. Siden Bomsen har i overkant godt utviklet høydeskrekk tok det noen timer å nærme seg verandaen, men på slutten av oppholdet klarte til og med en svett lyslugg å kose seg utomhus. 

Komplekset består av mange leiligheter, og skal du ta et sikkert valg med det som oppleves som litt luksus er dette et meget bra valg. Du finner mer info om stedet her, og stedet leies ut av et Albansk utleieselskap. Servicen var utmerket, og vår kontakt møtte oss på kort varsel, og var enkel å kommunisere med. Når du booker leiligheten betaler du først et depositum (vi betalte 160 Euro), og resten av oppgjøret på stedet. Her kan du faktisk betale med kort, så lenge du husker å be om dette på forhånd. Dette er faktisk langt fra en selvfølge i Albania.

Parkering av leiebil i Sarandë er det vi i nord kaller et "reinspikka helvete på jord". Det er parkering langs gatene, men det står biler tett-i-tett over alt. Når Bomsen, Blondinen og gnomene kom susende inn til feriebyen fikk Bomsen varig svekkende sjelsevner når han oppdaget mangelen på parkeringsplasser. Svett som han var, truet han hele reisefølget med å avlyse ferien og kjøre hjem, men som lyn fra klar himmel oppdaget den mellomste gnomen en åpning langs veien. Etter mye tuting, slag i rattet, brøling og mangel på air-condition ble sølvhingsten skviset inn på mirakuløst vis ved en åpning i et fortau. Det hører til historien at vår tilårskomne Audi ble stående på samme flekk de neste 8 dagene. I Sarandë gir du ikke fra deg en parkeringsplass når du først har jekket gliset på plass. 

Strendene i Sarandë

Grunnen til at Sarandë er aktuell som feriemål er nettopp stendene. Bystrendene er akkurat slik du ønsker at strender skal være, og det er en god miks av offentlige strender og private alternativ. For vår del, med fem reisende, valgte vi de offentlige strendene de første dagene, og her har du ikke noe å klage på. Brett ut håndduken, smør inn ditt vakre legeme med solfaktor og nyt livet. Stranden består av små-stein, og vannet er upåklagelig. På promenaden bak stranda finner du små butikker som selger drikke og snacks, og det er helt legitimt å kjøpe med seg en øl eller vin til stranda. Prisnivået på butikkene ved stranda er kanskje litt høyere enn på de store butikkene, men det er uansett så rimelig at du vet å kose seg. Ta med slippers, badesko eller hva du nå trenger for å komme deg fra den klamme håndduken til vannkanten. Stranda blir kokvarm når sola gjør jobben, så om du ligger litt langt bak på stranda og skal rusle ned uten beskyttelse trenger du manikyr, pedikyr og nye tær før ferien er over. 

Båttur i Sarandë

Om du har mørke øyenbryn og ønsker hvite, kan du ta deg en heldags båttur fra Sarandä. Vårt valg falt på båten Hercules, siden vi har venner som nettopp har reist med samme discoløva. Egentlig hadde andre planer på starten av dagen, men kasta vi valgte å kaste loss 11:45 på formiddagen. En lyn forbanna 250hk Yamaha sendte oss sporenstreks nordover langs kysten, akkompagnert av skipperens lystige sang. Her lyres lydsporene i høyt volum utover anlegget, og skipper Worse synger med den engelsken han faktisk kan. Når vokabularet ikke strekker til, kompenserer han med å lukke øynene i 50 knop etterfulgt av noen avsindige armbevegelser. 

Første stopp skjer i Kepi i Qefalit, som best kan beskrives som Albanias svar på Værøy. Her kan du bade inntil fjellveggen, mens svalene jobber som gale med å treffe sine respektive slektninger inne i fjellveggens hulrom. Vannet er peise klart, men når du kommer midt på dagen er du ikke den eneste badegjesten her. Andre stopp finner du i Kakome bay, hvor det allerede er tid for nok en kjapp dukkert. Vannet er hysterisk klart, og det finnes klipper som innbyr til svalestup og mageplask. Hit kan du også komme deg med bil om du ønsker, og vannet er mye bedre enn bystrendene. Dagens store pause finner du i Krorëza beach. Her har du 2 timer som kan nytes på solsengen under parasollen, og stranda har egen bar for trengende. Det er en og annen veps som sirkler rundt de søteste drinkene, så enten må du styrte nedpå eller dekke til glasset om du skal klare å slappe av. Stranda er mer steinete enn de andre, men aldeles vakker der den ligger. Om du kommer hit midt på dagen er høy solfaktor et definitivt must! Etter pausen på Krorëza er det tid for retur, og kursen settes mot Turtle bay. Her blir du blir skuffet om du leter etter skilpadder i juli, men tar du turen i mars kan du se meteren store padder som nyter livet i hulen. Etter skilpadde-grotta sendes du til Pegasus beach, som er et nytt stopp for denne turen. Her har du en times restitusjon på en nydelig strand, solseng eller barkrakk. Prisen for drikke var en del lavere her enn på Krorëza, og for en stor øl og vin skal du ut med 70,- til sammen. Slike priser inviterer jo i seg selv til flere runder innom krakken, men glem ikke å bade på stranda! Her snakker vi sand som minner om badesalt i konsistensen, og et vann som er så klart at du har lyst å smake på herligheten. 

Noen tips: Om du bestiller på GetYourGuide (som vi) kan du trygt velge Hercules. Møt opp 10 minutter før avgang siden det er mye folk i havna. Discoløva har dykkermaske om du ønsker å se hvithaien i øynene. Det står at du må ha med matpakke, men dette må du ikke. Det selges mat både i Krorëza og Pegasus, så har du med vann og frukt kommer du langt. Har du allergi for insektsstikk tar du med dertil egnet middel. Vepsene er der, men ingen av oss ble stukket av de flyvende hollenderne. Bruk faktor! Det er mye bading og soling på disse 5 timene, så her skal du ikke utfordre solens krefter. Vi var 10 gjester på båten. Snakk med de andre reisende. Vår gruppe var fra Australia, Spania og England. Vi kom raskt innpå fotballens magi på vår seilas, og vår nye britiske venn ble støpt inn i fuglefjellet på «Værøy» siden han hadde empati for Arsenal. Reis i sandaler. Dette er ikke turen for stiletter og glamour. Og, det er ikke kaldt på havet. Vindjakken, shortsen som kan gjøres om til bukse med glidelåsbeina (burde vært forbudt ved lov) og den ekstra genseren gir du faen i. Er du redd for bleika øyenbryn, bli hjemme

Mat og drikke i Sarandë

Det kryr selvsagt av restauranter i feriebyen. Utvalget er som du kan forvente på et slikt sted, men de er spesielt gode på sjømat og salater. Her brukes lokale råvarer, og prisen er lav. For en familie på fem er det fint mulig å slippe unna med 600 kroner for middag, og om du velger steder med hvite duker og kelner med stil koster det noen hundrelapper ekstra. Fra vår side opplevde vi maten som relativ lik uansett hvilket sted vi valgte, så her er det nok mange som har gått på samme kokkelinje på videregående. En liten detalj for kjøtt-hungrige nordboere er mangelen på saus, og dette fikk Bomsen erfare noen ganger. Under lett søvn på stranda, rett før komatøs innsovning, drømte Bomsen om pepperbiff, fries, en kvast brokkoli og en fyldig peppersaus. Tanken satte seg komplett fast i Bomsens frontallapp, og det ble nesten som en mani å skaffe til veies dette kjøttstykket med tilbehør. I Sarandë får du nokså enkelt tak i den kulinariske varianten, men du kan elegant hoppe og drite i sausen. Fraværet av saus som skaper den gode følelsen av kjøtt som sklir over adamseplet er komplett, og om du ber om saus får du tilbud om fetaost, olje eller ketchup. For oss som er vant til middelmådige kjøttkaker, fiskekaker som smaker fisk og fiskeboller som smaker mel, er selve sausen ofte en høydare. Skal du berike deg med saus i Albania må denne medbringes på innerlomma, men om evolusjonen bringer oss i rett retning har de sikkert saus på plankesteika om noen årtier. 

Når det gjelder drikke er du kommet til rett land. Brusen smaker som hjemme, juicen er overraskende bra faktisk, ølet er akkurat som det skal være, og de kan sin vin. La oss fokusere på øl og vin:

Birra Korça er landets mest solgte øl. Bryggeriet ble grunnlagt i 1928, og ølet er meget bra. Her snakker vi en ekte tørsteslukker, med litt lavere alkoholprosent enn mye annet. Korça E Zeze er bokkeølet av samme merke, en betydelig mer maltrik utgave som er sykt god. Elbar er det mange lokale som lesker strupen med, et lyst og litt intetsigende øl som gjør nytten. Her er vi nede i det lavere pris-segment, men ølet er lyst, strågult, friskt og peise enkelt. Tirana er en annen variant, hvor du også får det du betaler for. Ølet er godt, enkelt og svært rimelig. Du hadde ikke kjøpt en kasse av dette hjemme nødvendigvis, men om prisen hadde vært den samme som i Albania hadde du fylt spiskammeret med sorten. Birra Stela er også en variant du skal berike deg med, og dette ølet skjemmer ingen. Det er lyst, lett, har litt mais i vørteren og funker som fjell. Om du velger Gjirokastra skal du være klar over at denne kommer i ulike styrker. Her finner du pilsen i normal styrke, og en mørkere variant som sparker litt hardere. Meget bra varianter begge to, så her er det bare preferansen som setter begrensninger. I tillegg til de lokale sortene flommer landet over av de mer kommersielle sortene som Heineken, Tuborg, Estrella osv. De importerte sortene koster litt mer enn de lokale selvsagt, men det er uansett usedvanlig rimelig. Om du reiser på økonomi-klasse, som vi ofte gjør, skal du være klar over at en flaske 0,33 koster det samme som 0,5. Regner du pris i liter er det selvsagt halvlitere som gjelder, mens det på stranda ofte er så varmt at en 0,33 er akkurat nok før den kjennes ut som en termos som har alvorlig feil. 

Albanias vinproduksjon er i sterk vekst. På vår reise var de kun de hvite sortene som fikk plass, og siden vi er enkle mennesker uten særlig raffinerte vaner, ble dette et naturlig valg i varmen. Rødvin i 35 grader føltes feil for både Boms og Blondine, men kanskje angrer vi litt på at vi ikke testet litt. Som gamle sjeler i relativt unge kropper (ikke Bomsens kropp) gikk vi raskt i den klassiske fella og kjøpte våre favoritter hjemmefra i starten. Som amatører å regne, ble det handlet inn viner som inneholder navnet Pinot Grigio, Riesling og den slags. Etter noen dager våget vi oss ut på dypt vann og gikk for Albanske varianter med tiltalende etikett. Kantina Bejko ble raskt en favoritt, og siden vi egentlig ikke har peiling våker vi oss likevel ut på en beskrivelse som bør tas med en stor klype salt.

Kantina Beiko er en lett hverdags-vin for folk flest på ferie. Denne smaker best etter en time i kjøleskap, og du vil kjenne smaken av vin, et hint av druer, epler, sitrus og kanskje stikkelsbær. Den er perlende i munnen, best med en isbit eller to, og smaker lite av lakk og lær. Nytes best på en takterrasse eller på stranda, og gjør jobben. Her kjenner du lite komplekse smaker, noe som ofte er en fordel om du ikke aner hva du driver med. Nytes best med en Blondine i armkroken, men om du er av den svette sorten kan du forvente at hun setter seg på egen krakk nokså snart. 

Solnedgang i Sarandë

Solnedgang i sydens land er ofte et vakkert syn. Det samme gjelder i Sarandë, og om du ønsker å nyte denne fra en annen vinkel enn balkongen er Lëkurësi slott et utmerket alternativ. Hit kommer du enklest med taxi, og siden stedet er svært populært bør denne bestilles på forhånd. Dette gjelder spesielt om du tar turen mellom 18:00 og 20:00. På slottet finner du egen restaurant hvor du kan bestille bord, og en klar anbefaling er faktisk å ikke jakte på bordene med den beste utsikten. Her får du hyppig besøk av selfie-stenger og turister som skal ha nytt profilbilde. Taxi-turen opp til slottet koster 15 Euro, og siden det er bratt og trangt anbefaler vi ikke egen bil. Utsikten er upåklagelig, maten er utmerket, men husk at du må spesifisere hvilke sideretter du ønsker. Kjøper du kjøtt, er det kjøtt du får, og der stopper retten. Skal du ha fries, salat, eller annet tilbehør tar du dette med i bestillingen. 

Ksamil

La oss bare gjøre en ting klart fra starten. Om du sier Ksamil, som det skrives, er det ikke en eneste lokal variant av menneskeheten som skjønner hva du snakker om. Stedet skrives med K, men utales Samil. Uansett uttale, dra til Ksamil! Om du er vant til krystallklart vann som bryter mot turkis, solsenger i velur og sol fra skyfri himmel - bare glem det! Ksamil byr på det aller fineste av fine hva gjelder vann, solsenger, barer og strand. 

For vår del gikk turen fra Sarandë til Ksamil med taxi. Dette anbefales på det sterkeste, siden mulighetene for parkering i Ksamil er fraværende. Taxi koster rundt 300 kroner, men det må du regne med i et land hvor dieselprisen er den samme som hjemme. Etter 30 minutter ankommer du Ksamil, og lykken er at du kan slå deg til ro ved det første stedet. Nå er du på Rilinda Beach, og her skal du parkere tøflene de neste timene. Lei deg solseng av typen som er laget av massiv eik med sykt stor madrass, kjøp deg et nett hvor du kan sole deg på begge sidene, bestill drikke og nyt alt! Den lille stranda er kritthvit og vakker, vannet er nesten litt for klart og du er i paradis. Rilinda koster litt, men siden du allerede har spart masse penger på billig øl og offentlig strand er det lov å kose seg. For fire solsenger med eget "nett" betalte vi 1500 kroner for en dag, og det var verdt hver eneste riksdaler. Her får du servering ved solsenga, drinkene smaker fløyel og siden det er få plasser føler du deg privilegert. Men, skal du oppleve stedet MÅ du komme tidlig på dagen. Vi tok taxi klokken 9 på morgenen, og kommer du senere er alle plassene opptatt av nyrike mennesker med lepper som ligner på nebb, telefoner som tåler vann og selfiestenger som du har lyst til å brekke tuppen av. 

Men, Adam er ikke i paradis for alltid. I øst kunne vi se noen skyer som truet. Bomsen, som selv mener han kan en del om vær og fenomen, ble riktig så overrasket. Det skyet over, det kom en dråpe fra himmelriket, og jentene kledde på seg sine saronger og gikk inn i restauranten. Bomsen, valgte imidlertid å bli ved sin post på solsengen, til tross for varsel om skypumper og nedbør. Gud bedre for en dårlig vurdering... minuttene etter at Blondinen og gnomene satt inne på restauranten brøt himmelrikets helvete løs, slusene åpnet seg og virvaret var komplett. Det kom hagl på størrelse med klinkekulene i badeshortsen, regnet plasket ned og  vinden drefsa eikemøblene på havet. Bomsens bok sank til havets bunn og Armageddon var et faktum. Det var en lite imponert Blondine som tok i mot sin dyvåte Boms på stedets tilfluktsrom, restauranten. Moralen er; er det meldt ragnarokk, hagl, nedbør og vind - ikke lek kul, pakk tingene dine og kom deg til helvete inn.

Hjemreise via Golem

Turen nordover mot Tirana gikk via Golem. Her finner du et typisk feriested en time vest for Tirana, og det hele minner mest om et tradisjonelt feriested. Golem er syden, men det er syden med søppel og mye turister. Det er egentlig ikke noe galt med hverken Golem eller turistmaskinen Durres, men når du kommer fra Sarandë og Ksamil, er Golem litt mer ymse. Vannet er grumsete på grunn av vinden, turistene er i hopetall, og du kunne like gjerne vært i Bulgaria. Det er riktig nok rimelig, strendene er flotte og det er solsenger i hopetall. Vårt mål med Golem var å frakte oss nært Tirana, og samtidig ha muligheten til sol, sommer og strand. Dette oppnår du, men når du først har fått ferten av det gode liv oppleves det likevel litt som en nedtur. Reiser du direkte fra Norge til Durres får du garantert en fin ferie, resortene er flotte og mye er bra. Har du sett hva landet har å by på er disse stedene likevel ikke "vårt" Albania. Stedet vi overnattet på fortjener riktig nok all ære for gjestfrihet, standard og ikke minst pris. Vi betalte 700 kroner for to netter, og leiligheten har et stort soverom med dobbeltseng og en romslig sovesofa på stua, i tillegg til kjøkken og bad selvsagt. Parkering er ikke noe problem, og du har 10 minutters spasertur til stranda. 


Tips og triks fra Blondina:

  • Albania er ikke med i EU/EØS, så for å bruke nett på mobilen bør du bestille e-SIM før du reiser. Vi valgte Roamic for å ha ubegrenset med data. Fungerte svært bra, og koster ca. 300,- for 2 uker. 
  • Ta ut kontanter, de fleste tar kun kontanter (taxi, restauranter, butikker). Ta gjerne ut en del kontanter når du først tar ut, siden det er høye gebyrer i minibankene
  • Kystbyene har strender som er delt i offentlige og private sektorer. De offentlige er gratis, mens det er er store forskjeller på hva de private koster. Ta gjerne en sjekk før du bestemmer deg. Betjeningen er vennlige, og du får lov å dra å se på området før du bestemmer deg om du vil være der eller ikke. For de billige private solsengene betaler du 130 kroner for en dag
  • Ta med myggmiddel, siden det kan være mygg på kveldene 
  • Ta med powerbank, vi opplevde flere perioder med strømbrudd
  • Avtal pris på forhånd når du tar taxi, om ikke kan du få deg en dyr overraskelse
  • Bruk gjerne de "kjente" tilbydere hvis du booker båttur eller andre utflukter. Det er ryddig, og blir det kanselleringer får du pengene tilbake
  • Skal du dra til Korfu, er det ganske dyrt med båt. Vi betalte 40 Euro for én billett fra Sarandë til Korfu. Vær obs på at det er en times tidsforskjell mellom Hellas og Albania, så har du hjemreise fra Hellas må du ta hensyn til dette når du planlegger. Ta også høyde for at passkontrollen på terminalen kan ta litt tid
  • Bestill en båttur; de flotteste stedene finner du etter vår mening kun med båt. Det er utallige tilbydere til slike turer. Vi brukte GetYourGuide for å finne turen som passet oss best. Kjøper du billetter av selgerne på promenaden kan du oppleve litt styr med å få refusjon dersom været skaper kanselleringer. Prisen på nett er ikke høyere enn om du kjøper på salgsbodene