Budapest

17-22 mai 2026

På selveste nasjonaldagen var det endelig duket for en tur til hovedstaden i Ungarn, Budapest. 17. mai kan være en genial reisedag om man ikke har små barn i bunad med ketchup på skjorta. Det er god plass på flyene fra Norge, og vi valgte å bruke muligheten til å besøke byen som romerne grunnla i det herrens år 89. 

Fra den spede begynnelsen, hvor det bodde 54 000 i byen, finner du nå vrimlende 1,8 millioner i området, og med store mengder turister er det riktig så folksomt. Siden vår tur fant sted i mai, var de fleste av de 1,8 millionene enten hjemme og lagde gulasj eller i bilen på tur til eller fra jobb. Byen opplevdes som svært behagelig med tanke på folkemengdene, mens trafikken er desto mer intens. 

Om vi ser litt enkelt på det, noe spesielt Bomsen liker, er byen Budapest delt i to av elven Donau. Da skjønner du raskt at Pest er på den ene siden og Buda på den andre. Pest er flatt mens Buda har desto mer kupert terreng. Vi valgte å bo i Pest, og det er her du finner det meste av bylivet og shoppingen. Severdighetene er sikkert godt fordelt mellom bydelene, så du bør belage deg på gode joggesko om du skal bli med på vandringen til Bomsen og Blondinen. 

Hvordan reise dit

Når du kommer til flyplassen i Budapest lander du på Liszt Ferenc internasjonale lufthavn. Vi valgte Norwegian fra Gardermoen og flytiden er ca. 2, 5 timer. Fra flyplassen tok vi bussen til sentrum, og da tar du bussen som har rute 100E. Prisen er 75,- per passasjer og du kan fint betale med kort. Det er ikke noe sjakk-triks å ta ut kontakter i minibanken på flyplassen siden gebyrene for uttak ofte er høyere her enn i byen. Etter 40 minutt og få stopp, ankom vi vår holdeplass som heter Astoria. Fra holdeplassen (som er nummer 2 fra flyplassen) hadde vi kort gangvei til vår leilighet som vi leide på Airbnb, med adressen Szentkiralyi utca 5. Om du bruker Airbnb og søker på AstoriaBnB 3, kan du sjekke tilgjengelighet. 

Om du velger å leie hos Nikoletta får du et perfekt sted for 2 gjester. Leiligheten er liten, med hems i en slags andreetasje. Takhøyden på hemsen er lav, så du skal ikke ha prolaps om du skal åle deg inn til sengen. Dette er imidlertid en helt vanlig måte å innrede denne type studio-leilighet på, og stedet var rent, pent, og hadde perfekt plassering for vår del. Dessuten fikk vi haugevis av gode anbefalinger av Nikoletta, så konklusjonen fra vår side var uten tvil 5 stjerner på rapporten ved utsjekk. 

Vår første hele dag i den gamle byen var 18. mai. Bomsen hadde planlagt en lat morgen med ungarsk frokost. Denne type frokost består ofte av pølse (som kolbász), skinke, bacon, speilegg og brød. Og, husk i pavens navn paprika! Ungarerne spiser paprika til nesten alt, men denne morgenen ble det verken egg, pølse, brød eller paprika på en noe morgengretten Boms. 

Blondinen som tydeligvis hadde andre intensjoner enn ungarsk kulinarisk paprika, var klar i tidsriktig joggeuniform allerde kl. 06:57 denne ellers så vakre mai-dagen. Som den naive storbylikeren Bomsen faktisk er, valgte han å legge bort tanken om fetende frokost, og bli med på det som etter sigende skulle være lett jogg i metropolen. Gudene skal vite at Bomsen tolka situasjonen feil, for her var målet alt annet roligheten selv. Blondinen var forvandlet fra en søt liten dame med hestehale, leggings og tights til en ungarsk hærfører med pisk og hoka-sko. Det er uansett noe fint med følelsen av å legge ut på en tidlig joggetur i en europeisk storby, mens resten av innbyggerne haster av gårde til sine plikter. Man føler seg på en måte litt som en vinner, en uavhengig person som går mot strømmen og som ikke lar seg affektere av normale gjøremål. Litt sånn "se på meg, jeg velger å ta en joggetur i stedet for å dra på jobb"-type. Du blir møtt med anerkjennende nikk av de forbipasserende, og selv rabbinere som haster av sted til sin morgenbønn skjønner at du ikke er til å kødde med. Bomsen har for øvrig en ekstra tendens til å øke løpetakten når det er rabbinere i luften, men det får være en annen sak. Dagens joggetur, riktig nok med en dusj og skifte, tok intet mindre enn 13 timer. Men du verden for en tur og for en by vi har besøkt. Under kan du lese mer om severdighetene vi besøkte, og nå skal Bomsen stramme opp teksten til å bli seriøs. Men, litt morsomt skal vi fremdeles tillate oss å ha det...

Broene

Budapest har 9 vakre broer som krysser Donau, og Bomsen og Blondinen krysset 4 av disse på sin ferd. Vår første tur gikk over Elisabeth-broen, en vakker bro som er oppkalt etter den høyt elskede keiserinnen av Østerrike-Ungarn på 1800-tallet, og ble bygd som en jernbaneforbindelse mellom Tyskland og Tsjekkia. Broen ble selvsagt bombet til intet under krigen, men på 1960-tallet ble broen reist igjen til sin store stolthet. 

Om du skal besøke Budapest, og det anbefales, er det noen høydepunkt som er verdt å merke seg. 

Buda Castle

Tradisjon tro har også den ungarske hovedstaden et slott for de kongelige. I det herrens år 1265 var første versjon av slottet på plass, og siden har de klattet på slottet helt frem til nyere tid. I tillegg til å være slott finnes det også et museum som er åpent for allmennheten. Når man reklamerer med museum i utlandet, er det ofte en kraftig kunstsamling de viser frem, og ikke gamle strutseegg, dinosaurer og gammelt jernskrot som er funnet i en myr. Siden Bomsen og Blondina ikke er spesielt bevandret i barokkens malerier, valgte vi å kjøpe oss billetter til St Stephen`s Hall. Her kan du vandre rundt i overdådige omgivelser som er bygd til ære for landets første konge, nettopp kong Stephen. Som du kan se av bildene, er det ikke spart på konfekten, og her finnes ikke et snev av minimalisme. Stedet er absolutt verdt et besøk, selv om du ikke skal la deg inspirere for mye til å innrede på samme måte hjemme. Under vårt besøk i mai var det lite turister på slottet, men dette er nok et sted som du bør besøke tidlig på dagen om du er i høysesongen. Inngangsbilletten til St Stephen`s Hall er 75,- per person, mens kunstutstillingen var gratis da vi var der. Vær obs på at verten som tar deg imot når du ankommer museet, later som han kan engelsk, og bruker ufattelig mange ord på å prøve å gjøre seg forstått. Han kan derimot ikke engelsk, og det han prøver å fortelle deg, er at du ikke kan ta med ryggsekken inn til utstillingen. Når verten har pratet seg ferdig på sitt merkelige vis, får du en plastmynt i hånda, og denne brukes for å låse skapet hvor du kan legge fra deg sekken og andre remedier. I kafeen rett ved museet kan du kjøpe deg kaffe, brus og andre forfriskninger, men her vet de å ta seg betalt. Kombinasjonen av kunst og kaffe pleier å ha sin pris, og dette har de jaggu skjønt på slottet. 

Fiskerbastionen og Mathiaskirken  

Bastioner bygges for å stå imot ytre påvirkninger, og vi mistenker at Fiskerbastionen i sin tid ble bygd for å knalle ned inntrengere som ville skape kvalme. Her har du ekstremt bra utsikt mot Pest og Donau, og det er vel verdt sitt besøk. Rett i nærheten av bastionen finner du Mathiaskirken, og som de fleste kirker med respekt for seg selv er denne vakker og enorm. Blondinen kjøpte seg inngangsbillett til det hellige stedet, mens Bomsen vandret rundt i bastionen på jakt etter en forfriskende ungarsk øl. Helt ytterst i bastionen fant han det han lette etter, og med en utsikt som må sies å være en av de aller beste. Her kan du sitte på en restaurant helt på kanten og nyte en skummende halvliter i sterk storm. Det er ikke glass i "vinduene" på restauranten, og de termiske forholdene gjør at det blåste noe avsindig der inne. Når Blondinen omsider var ferdig med sin hellige vandring i Mathiaskirken gikk hun hvileløs på søken etter sin Boms. Bomsen var selvsagt ikke til å kjenne igjen der han ble funnet på restauranten, i fleecejakke med hette, caps, solbriller og skum i barten. Har du ikke lue eller vindjakke kan du fint finne deg et annet sted for leskende remedier siden vindfenomenet gjør at du må ta dine forhåndsregler. 

For å spasere rundt på borgens ytterpunkter må du kjøpe billett til området i sesong. Om du skal besøke både bastionens utkikkspunkt og Mathiaskirken er det smart å kjøpe en kombo-billett til begge stedene. Kjøper du billettene enkeltvis koster kirken 110,- og Fiskerbastionen 25,-. Det er også mulig å besøke tårnet i kirka på bestemte tidspunkt (hver halvtime), men til dette trenger du egen billett med guide som ikke er inkludert i selve kirkebilletten.

Siden vi allerede hadde 30 000 skritt på smartklokka etter å ha besøkt Fiskerbastionen, valgte vi buss tilbake til sentrum i Pest. Velg buss nummer 16, ha gjerne kontanter tilsvarende 20 norske kroner for 2 billetter og gå av på Deak Ferenze Ter. Rutetabellen som du finner på skiltet på andre siden av gaten i forhold til kirka bør ansees å være veiledende, men det kommer uansett en buss før du aner ordet av det. Om du trenger en pause før du reiser til sentrum er det fint (og litt harry) og ta en pause på Spiler Biergarten. Du finner stedet mellom Mathiaskirken og Buda Castle, og er du fra Bygde-Norge kjøper du deg en 3-liter med øl med det samme. Det er både kleint og unødvendig, men når du er i det store utlandet er det lov å unne seg tårn med øl og nyte respekten som nabobordet gir deg. 

Gellerthøyden og Citadella 

Citadella finner du på den kjente Gellerthøyden, og du er nå på det høyeste punktet i Budapest. Du er fremdeles i Buda, og det nye festningsplatået åpnet i april 2026. Også denne festningen ble bygget for å kontrollere byen, og her finner du også Ungarns egen Frihetsstatue. Er du interessert i historie kan du besøke det interaktive museet, og er du sugen på utsikt over byen er denne storslått fra Citadella. Siden Bomsen har utpreget høydeskrekk byr utsikten på skjelvende knær, lett sikkel på haka og numne fingre. En annen bi-effekt av høydeangsten er at Bomsen har en lei tendens til å kontrollere andre mennesker på slike steder, og det var nok et par turister som fikk sine korreksjoner for å bevege seg litt for langt mot kanten. Fordelen med slike paniske korreksjoner er at de presenteres på Nord-Norsk, og siden turistene (både menn og damer) hadde kortklipt hår, briller, litt langt fjes og smale chinos (benklær) antas disse å være fransk av opprinnelse. Franskmenn er som kjent ikke spesielt flerspråklig, så uttrykk som "reis og ryk", "pell deg hit" og "skjerp deg" har svært liten effekt på folkeslaget. 

Frihetsstatuen (Szabadság-szobor) finner du ytterst i Citadella, og denne ble reist i 1947 til minne om de sovjetiske soldatene som frigjorde Ungarn under andre verdenskrig. Statuen viser en 14 meter høy kvinnefigur i bronse som holder en stor palmegren. Med sokkel er statuen over 40 meter, og siden det er lenge siden sovjeterne var på pletten er det nå mer en generell statue for frihet å regne. 

Om du har begrenset med tid i den vakre byen er Citadella virkelig å anbefale. Vi valgte å gå fra Pest, over den smellvakre Elisabeth-broen og stien opp til høyden. Stien er belagt av brostein, og utsikten oppover er formidabel. Du blir garantert litt svett i panna, men siden du kanskje har lepjet i deg mang en ungarsk øl har du bare godt av å la pumpa hamre litt. Rett etter stiens begynnelse kan du nyte utsikten fra en park med en statue av en eller annen prest som holder sitt kors mot himmelriket. Parken virker ellers til å være en magnet på asiatiske damer som skal ta nytt profilbilde. Dette er en jobb de virkelig legger sin flid i, og det er nok mange menn der ute som blir skuffet når de møter de egentlige fjesene de har ramlet over i en eller annen dating-applikasjon. 

Båttur på Donau

Du kan faktisk ikke være i Budapest uten en tur med en av de store elvebåtene. Turen tar en times tid, og har du mulighet bør du ta en båt som legger fra kai rundt kl. 20 (sjekk solnedgang når du besøker). Da får du både se bydelene mens det er lyst, og oppleve parlamentet, slottet og bastionen mens mørket kommer snikende. Alle de praktfulle byggene er meget kraftig lyssatt, og det er noe helt eget å se spesielt parlamentet fra elvesiden når lysene skinner i mørket. Vi valgte å kjøpe billetter via booking.com, og prisen var 50 Eur for 2 billetter til Legenda City Cruises. Et meget godt tips er å møte opp i god tid før avgang slik at du kommer langt frem i køen. Vi møtte opp 40 minutter før avgang, og dette var akkurat nok tid til å komme seg inn på båten og opp til det åpne dekket i andre etasje. Skal du først ta denne turen er det et must å sitte ute på toppen, så kom deg om bord, gå så raskt du makter, snik litt og er dere to som reiser sammen tar dere hver sin trapp opp fra akterenden. Den som kommer opp trappen først knabber de bakerste setene om disse er ledig. Da har du panoramautsikt den neste timen, en utsikt som kan nytes med en øl eller vin som er inkludert i billetten. Øla er lunken og flat, mens vinen kanskje er enda jævligere. Men, på bøljan blå glir alt ned i en tørr strupe, og siden utsikten er helt sinnssyk får du nøye deg med at drikken smaker som noe du finner på salongbordet dagen etter et middels nachspiel. 

Pariserhjulet - en Boms traumatiske opplevelse

Store byer med respekt for seg selv har pariserhjul. Pariserhjul er i seg selv en idiotisk konstruksjon som består av et vertikalt stående enormt hjul, med gondoler som dingler i hjulets kanter. Her skal du altså nyte utsikten over byen mens livet ditt er prisgitt at Veritas har vært våken i timen. Bomsen har så langt ikke sett noe som ligner Veritas i Ungarn, så i dette pariserhjulet er man nok overlatt til tilfeldigheter, flaks og å velge den vognen som ikke faller ned mot avgrunnens enorme gap. 

Som tidligere nevnt plages Bomsen av høydesyke, mens Blondinen totalt ukritisk slenger seg om bord på alle mulige ukontrollerte installasjoner som sender menneskeheten mot himmelen. I kombinasjon med at Bomsen lider av høydesyke og kraftig FOMO (Fear of Missing Out, på norsk: frykten for å gå glipp av noe), ble han motvillig med å plassere sitt liv i hendene til mannen med spakene som kjørte galskapens kuvogn mot himmelen. 

Det fine med pariserjul er starten. Gjestene i vognene sitter mot hverandre, og det er riktig så hyggelig når turen starter og vognen beveger seg oppover med lett vugging. Hyggen går imidlertid svært raskt over, og etter 4 sekunder har panikken tatt bolig i Bomsens legeme. Om du er riktig uheldig og benytter denne latterlige farkosten når det er få galninger i de øvrige vognene, kan du banne på at gnomen i kontrollrommet stopper vogna når du er på det aller høyeste punktet. Da får du kjenne på vuggingen av vinden, mens du liksom skal nyte utsikten. Her blir du altså sittende som en hjelpeløs idiot, mens du kan studere de underdimensjonerte festene til kuvogna i høyden. Vogna dingler, festet av mikroskopiske fester som verken har sett Veritas eller vedlikehold siden tidenes morgen. Når mannen med spakene så har koblet inn hjernes elektroder røsker han til og sender vognen videre ned mot fast grunn. Du kommer til å kjenne på en ekstrem lykkefølelse over å ha overlevd konstruksjonen, men gleden var ikke evig. Når du kommer ned til startpunktet og tror den idiotiske porten i vogna skal åpne seg, trekker gnomen videre i sine spaker og du sendes på nytt mot himmelen. Fire ganger får du oppleve denne fantastiske rundturen, og det som Bomsen beregnet til å ha 50% overlevelsesgrad med én runde, er nå forvandlet til den sikre død med over 200% om man inkluderer stoppen i regnestykket.   

Om man velger å se bort fra kjente ulykker med pariserhjul, som den i Korea i 2011 som raderte ut en familie på 5, skal det sant sies at akkurat dette hjulet faktisk så rimelig bra ut. Blondinen som ikke var plaget av tunnelsyn kunne bekrefte at alt var i henhold, og at hjulet virkelig var en opplevelse til tross for Bomsens totale panikk. 150,- må du ut med for en billett til galskapens høyborg, og har du ikke utpreget høydeskrekk er det selvsagt bare å gjøre klar fotoapparatet og peise på. 

Tips til andre opplevelser i Budapest

Pizza: Budapest har mang en pizza med paprikasalami, og dette er vanvittig godt. Problemet er ofte at pizzaen serveres med den distinkte salamien uten noe ekstra krutt. Om du har lidenskap for pizza med punch spiste bomsen den aller beste utgaven hos Magyar Izek Magyar Haza. Om du har mage av syrefast velger du Inferno på menyen, og du kommer til å oppleve en kulinarisk opplevelse av de sjeldne. Pizzaen sparker som en hingst i kjeften og du får garantert full etterbrenner når morgendagens kabel låres i porselenet. 

Om du har smilerynker er løsningen nær. Det er en kjent sak at Blondinen har hud som den mykeste sateng, mens Bomsen har sine solskader fra en oppvekst på en solfylt isbre. Der Blondinen har glatt panne, har Bomsen dype spor av lærhud med matrester og plastelina fra barndommen. På vår vandring i den sørlige delen av Pest ble vi plutselig stoppet av en sjarmklump fra Midtøsten som gjerne ville overøse oss med en gave for anledningen. Blondinen ble lett sjarmert av det tette skjegget til kveldens sjarmør, mens Bomsen var noget mer skeptisk til mannen som vandret spradende rundt i blå tette benklær og slim-white-skjorte som var knept helt opp i adamseplet. Bomsen spurte nokså raskt hvor sjarmøren hadde sitt fødested, og svaret var Israel. Det trenger ikke å være noe negativt å komme fra Israel, men når det første du gjør er å påpeke Bomsens poser under øynene, og trekkspillhud i panna bør du velge en annen inngang til samtalen. Nok om det, gaven skulle vi få og vi steg elegant inn i hans beauty-salong. 

Mannen med de blå buksene, det i overkant velstelt skjegget og moteriktige briller studerte oss nøye. Vi satt i barberstoler, og Blondinen fikk en ungdomsgivende og revitaliserende krem under sitt venstre øye. Bomsen skulet bort på sin utkårede, og hun ble vakrere og vakrere for hvert minutt. De små smilerynkene, som Bomsen faktisk liker, ble strekt ut til det strammeste lerret. Bomsen fikk så den samme behandlingen både over og under sitt høyre øye, med samme effekt. Vi har aldri sett mer ut som slagpasienter, der vi satt med glatt hud til høyre, og sannheten til venstre. Vår venn fra Midtøsten presenterte prisen etter den høyre behandlingen, og for å slette ut venstre side måtte vi betale den nette sum av 4.800,-. Beløpet i seg selv for et glatt fjes er kanskje ikke så ille, men nå kom det til konfrontasjon mellom Boms og Blondine. Blondinen på sin side var villig til å betale for eliksiren, men Bomsen var svært skeptisk. Kuppmakeren som hadde hentes oss inn fra gata slengte selvsagt på det ene, etter det andre av eteriske godheter som ville gjøre oss yngre, men Bomsen vil ikke forandre på Blondinens ytre. Blondinen er pen nok i massevis, sprek, glatt, stram og jovial, så hvorfor skulle vi kjøpe slettende krem for tusenvis av kroner. Sannheten er at Bomsen har lest en nettsak om nettopp dette med slettende kremer, og her kommer poenget! Bomsen kommer aldri til å kjøpe utvanna hemoroide-krem fra en mann i blå bukser, hvit skjorte og briller fra Porche. Vi har da alle lest Jan Thomas sine tips for å strekke huden både her og der, så denne kremen må du lengre ut på landet med mister smarty-pants. 

Du trenger ikke alltid en plan...

Når man er på ferie har man ofte et mål. Om ikke et overordnet og skriftlig mål for selve ferien, så har man ofte et delmål for dagen. I dag skal vi på stranda, i dag skal vi på kjøpesenteret eller i dag skal vi slappe av. Turene til Bomsen og Blondinen har også slike mål, men vi har også som mål å la oss distrahere. Om du har tid og lyst, bør du faktisk bli med bort til to av våre tilfeldige høydepunkt i den Ungarske byen. Mens vi vandret nedover mot byens turistområde, hørte vi plutselig lyden av Ramones, Elton John og The Killers fra en bakgård. Bomsen, som reagerer skarpt på musikk, tok kjapt tak i Blondines hestehale og dro hun med seg inn i bakgården. Stedet heter Fat Mama, og her kunne vi kose oss glugg i hjel i skjul av storbyens larm akkompagnert av duften av grillkull, blomster og øl. Dra hit, slå deg løs og nyt livet i minst en time, eller to. Er du av den mer bohemske sorten finnes det også et sted på motsatt side av gaten, og litt lengre ned, som er enda bedre for de som vil være "der det skjer". Du er nå på Kőleves garden pub, og kvelden sender deg tidlig inn i rytmer fra 90-tallets klassikere. Vi var her på en torsdag ettermiddag, og det fylles kjapt opp med folk i den spennende bakgården. Dette virker som et sted de lokale går etter jobb for å henge ut med venner, og i løpet av noen timer steg stemningen betraktelig. 

Ut for å smake øl...

Budapest har øl. Budapest har mengder med øl. Det meste smaker helt greit. Har du ikke fasinasjon for øl stopper du her, men er du en nerd leser du videre. Kjøper du øl på butikken trenger du ikke tenke på pris. Det aller meste er sykt billig, og vårt beste kupp var Sol til 4,- per flaske. Det er selvsagt rimelig, men siden Sol ikke er spesielt godt kjøpte vi god Ipa og Apa på den lokale sjappa. Du må ut med 20-40,- for en god Ipa, og da skjønner du tegninga. Det er vanvittig rimelig, og kjøper du industrielt skvip er det nesten gratis. Mange uteplasser byr på øl av variert sort, og bor du i vårt område anbefaler vi Stifler beerhouse and kitchen. Her finner du en rikholdig meny og prisene er helt ok for oss kjennere. Her får du også kjøpt 0,2l som er perfekt størrelse om du lider av mani for å registrere flest mulig ølsorter i en eller annen app. 

Meanwhile in Budapest

Tips og Triks fra Blondina:

• Her er det såpass mye å se på og oppleve, så anbefaler minst ei langhelg
• Ta gjerne flybussen inn til byen. Den går hele tiden og er rimelig
• Hit er det fint å reise med koffert, enkelt å trille til og fra overnattingssteder og transport
• Book gjerne overnatting via Airbnb, det var veldig rimelig
• Vent med å veksle til HUF (Hungarian Forint) til du kommer frem i Budapest
• Ha gjerne kontanter med deg når du trør omkring, vi opplevde dette var kjekt både med buss og små butikker
• Veldig enkelt å betale med kort på flybussen, bare tapp og gå ombord
• Det er mange muligheter for shopping, både i sentrum, men også på kjøpesentrene litt utenfor sentrum (Westend og Arena). Kan nevne at Arena har Primark som er en av Bomsens favoritter